Introduksjon
Den norske Grunnloven av 1814 er den eldste
skriftlige gjeldende grunnlov i Europa. Grunnloven ble vedtatt av den
grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll 17. mai 1814. Den ble vedtatt mot
slutten av Napoleonskrigen i det politiske vakuum som oppstod etter at den
danske kongen ble tvunget til å overføre Norge til den svenske konge. Dette ble
nedfelt i traktaten mellom de to kongene inngått i Kiel i januar 1814. Norge
hadde da vært i union med Danmark siden før 1500. Men den svenske konge var
ikke umiddelbart i stand til å realisere denne traktaten. Den danske tronarving
Christian Frederik benyttet anledningen til å organisere en norsk
selvstendighetspolitikk som resulterte i 17-mai grunnloven og valget av ham
selv til norsk konge. Dette kom imidlertid på tvers av de avtaler som var
inngått mellom stormaktene og Sverige under sluttkampen mot Napoleon. Etter en
kort strid sommere og høst 1814 måtte kong Christian Frederik abdisere og
unionen mellom Sverige og Norge gjennomført.
De rettslige uttrykk for denne nye unionen
var dels kongevalget der den nye norske nasjonalforsamling, Stortinget, valgte
den svenske konge til også å være norsk konge. Dels ble det gjort massive
endringer i 17-mai grunnloven særlig med siktet på å regulere den utøvende makt
tilpasset den felles kongemakten; denne endrede grunnloven ble vedtatt 4.
november 1814 og går under navnet Novembergrunnloven. Dels vedtok den svenske
og norske nasjonalforsamling så i august 1815 en traktat, Riksakt, mellom
Sverige og Norge, som først og fremst regulerte suksesjonsordningen for den
felles kongemakt. Riksakten ble i Norge forstått som grunnlov i rettslig
forstand. Fra november 1814 til juni 1905 var Novembergrunnloven gjeldende
grunnlov. Som følge av oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905,
med Stortingets vedtak av 7. juni 1905 som det fremste rettslige grunnlag,
vendte det vesentlige av 17.mai grunnloven tilbake som gjeldende forfatning.
Det finnes ingen nyere kildekritisk utgave
av 1814-grunnlovene og Riksakten av 1815. Heller ikke denne utgaven skal
forståes slik. Formålet har vært å sette de norske forfatningstekstene fra 1814
til 1848 i en samtidig forfatningshistorisk sammenheng og å følge de
edisjonsprinsipper som prosjektet The Rise of Modern Constitutionalism bygger på.
Dette har betydd dels å redigere grunnlovstekstene som bygger på de originale
eksemplarene av grunnlovsvedtakene slik disse finnes i tilgjengelige
litografiske utgaver, dels å utgi images på prosjektets internettside av de
første trykte utgavene av grunnlovstekstene. Prinsippene for edisjonene er å
vise de viktigste forskjeller mellom originalmanuskripter (i den utstrekning
disse har vært lagt til grunn) og å peke på forskjeller mellom disse og de
første trykte utgaver. En viktig del av arbeidet har dessuten vært å
identifisere tematiske enheter i de enkelte bestemmelsene som gjennom
prosjektets søkesystemer skal gjør det mulig å sammenligne alle forfatninger
som er inkludert i prosjektet.
I mange land har man observert at de
originale manuskripter fra grunnlovsarbeidet rundt 1800 sjelden var helt i
overensstemmelse med hverandre og at det var meget vanlig at de trykte utgavene
gjenga originalmanuskriptenes tekst ganske unøyaktig. Dette er også tilfelle
for de norske 1814-forfatningene. Men det er viktig å poengtere at disse
språklige unøyaktighetene vel knapt har ført til juridiske eller historiske
tolkningsvansker. Gjennom 1800-tallet ble det utgitt en rekke trykte utgaver av
gjeldende grunnlov (Novembergrunnloven) som tidvis var meget unøyaktige. Som del
av den spente unionsdebatten frem mot 1905 fattet Stortinget i 1902 vedtak om å
sette i gang et arbeid med å utgi en samlet kritisk utgave av
forfatningstekstene. Denne utgaven ble utgitt på grunnlag av Stortingets
beslutning 8 juni 1903. Denne utgaven er det nærmeste man kommer en
kildekritisk utgave av grunnlovstekstene og den har vært meget viktig for dette
prosjektet. Jeg viser ellers til noteapparatet til de enkelte
grunnlovstekstene.
De vanligste kildeutgavene
Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter
udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903. Kristiania
1903.
ANDENÆS, Mads T (red), Grunnloven
vår: 1814 til 2001. 14. utg. Oslo 2001.
